Artikkelen er skrevet av Beathe Schieldrop.

I de senere år har brunskogsneglen, brunsneglen, mordersneglen, kannibalsneglen, iberiasneglen – kommet glidende inn i stadig flere norske hager. Den store brune og altetende sneglen har fått mang en hageeier til å rive seg i håret når den har gomlet seg gjennom staudebed, salatsenger og prydplanter.

Målrettet arbeid

Det korrekte navnet er brunskogsnegl, og den har per i dag bredd seg utover så godt som hele Norge, med unntak av Finnmark. Hageeiere forsøker alt av kjerringråd. Lokalaviser skriver brennende lederartikler og facebook er full av snegle-grupper som krever nasjonale handlingsplaner. Selv om brunskogsneglen er årsak til mye fortvilelse og frustrasjon, er det fullt mulig å begrense skadeomfanget i egen hage ved enkle grep. Men det fins ingen hurtig løsning. Det viktige er å være utholdende i arbeidet, bruke flere metoder og ta utgangspunkt i livssyklusen til sneglen.

Sneglens livssyklus

Brunskogsneglen lever i ett år. Sneglene legger egg på ettersommeren og tidlig på høsten. De klekkes senere samme år, og småsneglene finner seg etter hvert et skjulested der de kan overvintre. Tidlig på våren kommer de ut av skjulestedene sine og spiser seg større og større, før de parrer seg, legger egg og dør. Hver snegle kan legge opp mot 400 egg, så hver snegle plukket er potensielt 400 færre nye!

En illustrasjon som viser livssyklusen til brunskogsneglen.

Avlivning

Selv om sneglene er ekle er det ingen grunn til å plage dem mer enn høyst nødvendig med salt og andre etsende midler. NIBIO anbefaler avliving av sneglene med én av følgende metoder:

  • Klipp sneglen i to med en saks, spade eller annet redskap. 
  • Ha dem i en beholder og hell kokende vann over.
  • Putt dem i en plastboks og legg den i fryseboksen ved minus 20 grader i ett døgn.

Deretter kan man trygt grave ned de døde sneglene i hagen, kaste dem på komposten, eller la dem ligge. Man behøver da ikke være redd for at eventuelle egg inne i den døde sneglen klekker til nye snegler. Lar vi dem ligge er det også mulig at hagens besøkende kan lære seg å like smaken av brunskogsnegl.

De viktigste rådene

  • Sjekk alltid nye planter grundig for småsnegler og egg. Vurder å sette plantene i karantene til du er sikker. 
  • Let etter egg på sensommeren og tidlig høst, og ødelegg disse. 
  • Hold gresset kort, trim bort de nederste grenene på busker og hekker slik at hagen holder seg luftig.
  • Rydd bort rot, stabler med potter, presenninger, jordsekker og alt sneglene kan gjemme seg under.
  • Plukk snegler i skumringen hver kveld, og drep dem. Få gjerne med naboene.
     

Klynger av hvite snegle-egg på brun jord.

Enkle barrierer

Sneglene kan vegre seg for å krysse enkelte materialer. Bruk dem aktivt til å lage enkle barrierer. Det stopper dem ikke, men det kan gi deg bedre kontroll. Legge kaffegrut eller halm rundt plantene som skal beskyttes. Sneglene liker kantete steiner og grus (knust grus) mindre enn runde (elvestein). Så skal du kjøpe noe nytt, velg det spisseste alternativet. 

Feller for å fange fler

Grav et hull som passer til en isboks i nærheten av de mest populære stedene i hagen. Boksen bør gå i flukt med bakken. Hell øl i bunnen av esken. Tøm fellen tidlig neste morgen.
Man kan også legge ut planker, eller flate steiner for å lage falske skjulesteder for sneglene. Legg ut her og der i hagen om kvelden, og snu neste morgen for å sjekke fangsten. Ettersom ingen hager er like, må man ofte eksperimentere litt for å finne ut hva som fungerer best. Midt på plenen er lite attraktivt, nærmere busker og under hekker er bedre steder. 

Gjerder og stengsler

Det selges mange forskjellige typer gjerder og kanter med og uten både strøm og kobber til bruk mot snegler. Felles for alle er at de bør kunne brukes på mindre områder som pallekarmer og kasser – kanskje særlig der du dyrker grønnsaker, de er utsatt – ellers blir det ekstremt dyrt, men det har vist seg å være veldig effektivt.

Nærbilde av et sneglevern. En metallkant rundt en kjøkkenhage.

Plukke er det beste

Gode rutiner innebærer å plukke snegler hver eneste kveld, gjerne litt sent så de har rukket å komme frem fra skjulestedene sine. Klipp dem i to med saks eller bruk en spade til å kappe dem der de kryper, det er også effektivt. Plukker man ofte lærer man seg fort hvor sneglene trives best, og hvor det sannsynligvis dukker opp egg på sensommeren.

Konnerudmetoden mot brunsnegl


Hva med kjemiske midler?

Det finnes noen midler å få kjøpt i varehandelen slik som Ferramol mot snegler. Det aktive virkestoffet i dette produktet er jern(III)fosfat. Middelet virker på den måten at sneglene spiser granulatene, trekker seg tilbake og dør. Midlene er godkjent for økologisk dyrking. Ikke skadelig for husdyr. Virker mot alle snegler (som ikke er så godt nytt for de vi trenger i hagen) og er særlig effektivt mot åkersnegl. Midlene er  også kostbare, kanskje bør de bare brukes for å beskytte enkelplanter, slik som du kjære dahlia. 

Salatplanter med blå Ferramolgranulat strødd blant plantene.
Nematoder

Nemaslug er ikke et kjemisk fremstilt middel, men et såkalt biologisk plantevernmiddel og består av levende nematoder (små rundormer) av arten Phasmarhabditis hermaphrodit. Middelet løses opp i vann og vannes ut der det forekommer snegler. Nematodene går inn i sneglen, og sammen med en bakterie tar de livet av verten. Store brunsnegler viser seg, ifølge NIBIO, å kunne leve med et stort antall nematoder i kroppen når de er voksne. Middelet virker altså best når sneglene er små, om våren og når de er nyklekt om høsten.

NB! Vær nøye med håndhygienen ved snegleplukking og dreping!

Kannibalmetoden/Konnerudmetoden 

Flere nabolag har satt i gang store dugnader der de har gjort bruk av Nemaslug med kannibalmetoden. Den går ut på å plukke store snegler, klippe dem i to og dyppe dem i nematodeløsning. Deretter legges bitene ut som lokkemiddel for andre store snegler – de spiser jo hverandre – som dør og fører smitten videre. Metoden er meget omdiskutert og anbefales ikke fra verken produsent (som mener store snegler kan leve med nematoder) eller av NIBIO.

Leopard-debatten

Lektor Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum mener at stor bruk av nematoder ikke er veien å gå.Bilde av Petter Bøckmann.
– For det første dreper man alle snegler med nematodene, ikke bare brunskogsneglene. I tillegg er det fort gjort at de utvikler resistens, og da er vi like langt. Bøckman holder en knapp på manuell plukking og at det generelt er bra å holde det ryddigere i hagen. Bøckman er også veldig begeistret for boakjølsneglen – leopardsneglen på folkemunne – som er lett å kjenne igjen med sitt leopardliknende mønster. Den er, i likhet med brunskogsneglen, alteter, men den er først og fremst et territorialt rovdyr.
– Man kan ikke innføre boakjølsnegl i en hage som er oversvømt av brunskogsnegler og tro at de skal rense hagen. Men har man boakjølsnegl i en vanlig hage vil de spise og jage en stor andel av inntrengerne. Den har en langsommere vekstsyklus, og får bare halvparten så stort antall avkom. Med andre ord kan boakjølsneglen være et fint innslag i kampen, sammen med andre tiltak.

En boakjølsnegl som kryper i mose.

Samle snegle-egg

August–september er høysesong for egglegging, og gjør man en skikkelig innsats for å finne dem, er mye gjort. Eggene er helt runde, ca. 3 mm i diameter og helt hvite når de blir lagt. Etter hvert får de litt mørkere farge. Eggene legges i klumper på 20–50 egg, og selv om sneglene gjemmer dem bort, er de lette å få øye på om man leter litt. Let  under trebiter, potter, fat, steiner og alt annet som ligger direkte på bakken. De fleste eggene klekkes i løpet av september–oktober, og de små, nyklekkede sneglene er svært vanskelige å finne. En bør derfor benytte anledningen på sensommeren til å finne egg og destruere dem! Det kan gjøres for eksempel ved å samle eggene i en bøtte og helle kokende vann over dem. Eller legge dem til tørk i solsteken.

Oppsummering – året rundt med brunskogsnegler

  • På våren er det viktig å komme i gang tidlig med nematoder, da de små sneglene er mer mottagelige for behandling enn de større sneglene senere i sesongen.
  • Let etter små snegler på undersiden av potter, steiner, gjenglemte plankebiter og liknende.
  • Finner du boakjølsnegl (leopardsnegl) kan det være lurt å la dem leve, ettersom de jager og spiser brunskogsnegler.
  • Plukke og klipp snegler jevnt og trutt gjennom sommeren. 
  • Rotehauger, åpen kompost etc. er sneglenes favorittsted, og bør minimeres. På den andre siden, da vet du hvor du kan finne dem. 
  • Legg gjerne ut litt granulert åte til de større sneglene.
  • Let etter egg om høsten.
  • Ikke la jordsekker, fat, krukker, planker og annet rot ligge i hagen.
  • Vann med nematoder i september–oktober for å ta knekken på årets nye små snegler.


Men hva med humlene tenker du kanskje nå …

Mange av disse rådene strider direkte mot det som er bra for humlene og andre småkryp, som vi så gjerne vil ha i hagen. Kan man kanskje klare begge deler? Hva med å la en del av plenen få gro litt ekstra, til tross for sneglene? Det er ingenting i veien for å ha et lite område som får vokse vilt, kanskje man sår en blomstereng. Hvis det er oversiktlig og fint rundt blomsterengen, har man god nok kontroll på frekke snegler som ser sitt snitt til å krype på besøk.

Huskeliste gjennom året: 

VÅR – små snegler
  • Rydde og luke i hagen
  • Hold gresset kort
  • Lete under planker, steiner
  • Nå er et godt tidspunkt for biologiske nematoder.
SOMMER – store snegler (parring)
  • Fortsett å rydde
  • Lag feller
  • Legg ut granulert åte (jern(III)fosfat)
  • Plukk snegler på kveldstid
HØST – store snegler (egglegging)
  • Fortsett å rydde
  • Lete etter egg (august–september)
  • Vanne med nematoder
  • Plukke snegler på kveldstid
VINTER – småsneglene sover, du kan slappe av